- Nord-Norge må få driftsorganisasjonene for nordnorske felt

Av Bjørn Tore Bjørsvik

Bratting er tidligere leder for Oljedirektoratet i Harstad og er nå ansvarlig for Kunnskapsparkens prosjekt Explore 2015, hvis målsetting er å tilrettelegge for en sterk nordnorsk leverandørindustri innen petroleum. Han er klokkeklar på at det ikke kan overlates til oljeselskapene å velge hvor driftsorganisasjonene skal sitte.

- Aktiviteten vil være i nord om 20-30 år, da det er i alle nye lisenser i hovedrunder og de viktigste uåpnede områdene det geologiske potensialet er, innleder han.

- Beslutningene må nordover
- Skal landsdelen få del i de godene oljeindustriens inntog i nord har å by på, må vi etablere en nordnorsk oljeklynge. Vi skal ikke konkurrere med leverandørklyngene i sør om nybyggingsoppdrag, der er jeg helt enig med det Johan Peter Barlindhaug sier i PetroNord 15. februar. Det vi må ha, er en ny struktur på vedlikehold, en struktur hvor leverandørene i nord konkurrerer om vedlikeholdet på felt i nord, sier han til PetroNord.

 - Ser vi på hva en klynge består av, er det typisk 10 prosent operatørselskaper, og 90 prosent leverandørselskaper. Men for å få det til, kreves det at de 10 prosentene er tunge nok til å trekke de 90. I praksis betyr dette at beslutningsmyndigheten må flyttes nordover, eller mer spesifikt; driftsorganisasjonene. Det er nemlig driftsorganisasjonene som trekker leverandører på vedlikehold. Og det er her det må politisk styring til: Det må stilles krav om at oljeselskapene skal etablere driftsorganisasjoner i Nord-Norge.

Han mener det vil være både ryddig og bra om dette kravet stilles før lisenstildeling.

- Og det vil ikke være konkurransevridende, siden det slår likt ut for alle. Et annet grep kan være å være mer tydelig gjennom Petroleumsforskriften; rett og slett stille krav om "local content". Dette ser vi i hele petroleumsverdenen ellers; myndighetene stiller krav både om hvor beslutningsdyktigheten legges og til lokalt innhold.

 - Kan ikke overlates til selskapene
Uten myndighetskrav om hvor driftsorganisasjonene skal ligge, vil man ikke lykkes med etableringen av klyngen i nord, mener Bratting.

- Med mindre PUD-en (Plan for Utvikling og Drift) er over 10 milliarder kroner, kan selskapene bruke sin selvfølgelige styringsrett, og da vil det ikke skje. Da blir ikke driftsorganisasjonene lagt i nord, sier han, og forklarer:

- Tyngdekraften vanskeliggjør flytting nordover. I praksis er det den enkelte medarbeider som bestemmer hvor ringvirkningene skal være. De ønsker å bli værende der de er etablert - og selskapene vil ikke flytte, fordi folkene ikke blir med. Markedet er der disse folkene er. Og dette er politiske beslutninger. Det er for mange drivere i Selskapene som gjør det vanskelig for dem å flytte på eget initiativ.

- Så hvordan vil det gå om det kommer myndighetskrav om å legge driftsorganisasjonen i nord?

Bratting smiler.

- Oljeindustrien er full av dyktige folk, og dyktige folk ønsker å være der de spennende oppgave er. Og i framtiden er de spennende oppgavene i nord!

Vil begynne med Luva
Det første steget i riktig retning vil ifølge Bratting være å legge driftsorganisasjonen for Luva til Harstad.
 - Fram til forrige "decision gate" (beslutningstidspunkt, red.anm.) ble prosjektet styrt fra  Harstad, men så ble den flyttet til Stjørdal. Neste decision gate er neste år, 2011. Det Statoil burde gjøre er å legge Luvas driftsorganisasjon og prosjektering til Harstad, og logistikken til Sandnessjøen. De vil uansett trenge en ny struktur for å ta imot dypvannsriggene som trengs på Luva, og da er Sandnessjøen ideell. Da vil terskelen for å legge andre framtidige driftsorganisasjoner, Gro og Victoria, også til Harstad bli lavere. Da begynner vi å få den tyngden som trengs for å få den nordnorske oljeklyngen man har visjoner om, sier han, og legger til:

 - Samtidig bør Oljedirektoratet i Harstad utvides, mens både Petroleumstilsynet og OLF (Oljeindustriens Landsforening) bør etablere seg i byen.